Kan frossensæd gi gode hester?

opprettet torsdag, 28 oktober 2010.

Kan frossensæd gi gode hester?

Paul_F_Spears__til_intro2Pete Spears er visepresident hos verdens største oppdretter av sulkyhester - Hanover Shoe Farms. Han er født og oppvokst på den legendariske oppdretterfarmen i den sørligste delen av Pennsylvania. Han er selv oppdretter og mannen bak de to mestvinnende norskeide hestene gjennnom alle tider - triple Crown-vinneren Windsong`s Legacy og Kungapokal-vinneren Rotation. I hans blogg får vi ta del i hans tanker og meninger innen avl i USA og Europa.

 

 

 

Kan frossensæd gi gode hester? 

I Europa har det blitt rettet søkelys mot prestasjonsnivået til hestene som er blitt til fra frossensæd. Europeiske oppdrettere pådrar seg betydelige kostnader ved å bruke frossensæd fra dyre nordamerikanske hingster. Forventningene er høye, og oppdretterne blir naturligvis skuffet dersom avkommet ikke blir en suksess i løpsbanen. Noen oppdrettere legger skylden på nedfrysingen av sæden.

Kan vi finne en fornuftig biologisk forklaring på at så er tilfelle? Vi kan starte på DNA-nivå, individets genetiske ”kode”. Hvordan kan nedfrysing av sæd ødelegge DNA innvendig slik at det gjør en hest dårligere? Enhver fysiologisk prosess som skader DNA vil vanligvis ødelegge det fullstendig.

Et godt eksempel er stråling. Massivt ødelagt DNA vil slett ikke fungere slik det skal. Hvis et egg skulle komme til å bli befruktet selv med massive ødeleggelser i DNA, vil risikoen for abort og misdannelser på fosteret være svært høye. Vi ville ikke forvente at en hest med ødelagt DNA kun skulle løpe saktere – vi ville forvente at en slik hest ikke ville overleve.
Rekkefølgen av såkalte nukleotider inni DNA er bærer av ”språket” som gir instrukser for utviklingen av en individuell hest. Endringer inni DNA-strengen, som at deler av nukleotider blir erstattet, vil neppe skje under nedfrysing. Slike nukleotid-erstatninger gir ofte betydelige fysiske defekter i avkommet, det fungerer ikke slik at avkommet kun løper saktre.

MikroskopJeg kjenner ikke til at frossensæd forbindes med økt forekomst av fostermisdannelser. Så jeg tror ikke at forandring av DNA i sæden gjennom nedfrysing er en forklaring på nedsatt løpskapasitet.
Hvis skade på DNA ikke er forklaringen, vil skader på sædcellens overflate eller bevegelighet gjennom nedfrysing kunne gjøre avkommet tregere i løpsbanen?

Vi vet at opptint frossensæd kan ha færre levedyktige sædceller, med flere avvik i form og nedsatt bevegelighet, sammenlignet med fersk sæd. Av den grunn er drektighetsprosenten lavere med frossen sæd enn med fersk sæd.
Vi måtte forutsette at sæd med ”champion” DNA (fra topphingstene) er mer mottakelig for skade og død gjennom fryseprosessen, slik at opptint sæd med ”champion” DNA har dårligere forutsetninger for å fertilisere egget enn sædceller med ”ordinær” DNA.

Denne ideen henger ikke på greip biologisk sett. Produksjon av DNA er helt atskilt fra dannelsen av den beskyttende overflaten som omgir halen på sædcellen. Ettersom innsiden av DNA ikke har noen forbindelse med denne overflaten og selve halen som kan bli ødelagt i fryseprosessen, kan vi ikke si at kvaliteten på DNA og styrken på sædcellens overflate og hale har noen som helst sammenheng.

Med bakgrunn i denne informasjonen, kan jeg ikke gi komme med noen vitenskapelig forklaring på teorien om at frossensæd produserer dårligere løpshester. Kanskje er det andre ting som påvirker, som vi ikke kjenner til. Kan det være andre, mindre mystiske forklaringer?

Først og fremst må vi huske at enhver hingst, uavhengig av hvor stor suksess den har hatt i avlen, ikke bare produserer topptravere. Av Andover Halls 326 hester i løpsklar alder, hadde 42 (12.88 %) tjent mer enn 100 000 dollar og 3 (0,92 %) hadde tjent over én million dollar. Muscles Yankee har 959 avkom i startklar alder. Av disse har 138 (14.39 5) tjent over 100 000 dollar og 6 (0,63 %) har nådd over én million dollar inntjent.

Kan europeiske oppdrettere ha i overkant høye forventninger til suksess fra de nordamerikanske avlshingstene? Inntil et veldig høyt antall hester har blitt avlet fram i Europa fra frossensæd, kan mangelen på topptravere fra frossensæd fremdeles bero på tilfeldigheter.
Vi burde også undersøke løpsprestasjonene til hoppene som ble drektige på frossensæd. Hopper med suksess i løpsbanen kan forventes å avle bra. Jeg lagde en kortfattet analyse av norske hopper som har vært bedekt med nordamerikanske hester via frossensæd, og fant at gruppen i snitt hadde 3.4 seirer, en snittrekord på 16.3k og et snittgrunnlag på 19 000 dollar (cirka 140 000 kroner).

Selv om min egen avlshoppe Yankee Windsong hadde tilsvarende moderate løpsresultater å vise til, produserte hun likevel stjernetraveren Windsong`s Legacy. Poenget er at jeg på forhånd ikke kunne forvente at hun skulle produsere denne stortraveren.

Til slutt bør vi stille spørsmålet om de europeiske hoppene som blir bedekket med nordamerikanske hingster har blodlinjer som ”matcher” linjer som disse hingstene ellers har hatt avlssuksess med. For eksempel er Valley Victory og hans sønner mye mer representert i nordamerikanske avlshoppers blodlinjer enn i de europeiske.

Hvis en avlshingst i USA avler suksessrikt på hopper som er døtre eller eventuelt datterdøtre til Valley Victory, vil kanskje denne avlshingsten trenge disse blodlinjene for å utmerke seg.
Jeg vil råde europeiske oppdrettere til å fortsatt avle på nordamerikanske hingster via frossensæd. Likevel bør europeiske oppdrettere tenke seg godt om før de booker sin hoppe til en amerikansk avlshingst.

Det er høyere utgifter og lavere drektighet forbundet med frossensæd, og god tilgjengelighet på de fleste nordamerikanske blodlinjer gjennom hingster oppstallet i Europa. Derfor bør europeiske oppdrettere kun benytte amerikansk-stasjonerte hingster på topphopper med blodlinjer som passer med de kjente ”suksess-oppskriftene” til disse nordamerikanske hingstene. Jeg ønsker alle lykke til, og har tro på at det snart vil komme en supertraver fra en slik krysning.