Gentester avdekker løpskapasitet

opprettet tirsdag, 07 desember 2010.

Gentester avdekker løpskapasitet

Paul_F_Spears__til_intro2Pete Spears er visepresident hos verdens største oppdretter av sulkyhester - Hanover Shoe Farms. Han er født og oppvokst på den legendariske oppdretterfarmen i den sørligste delen av Pennsylvania. Han er selv oppdretter og mannen bak de to mestvinnende norskeide hestene gjennnom alle tider - triple Crown-vinneren Windsong`s Legacy og Kungapokal-vinneren Rotation. I hans blogg får vi ta del i hans tanker og meninger innen avl i USA og Europa.

 

 

 


Jeg vil på forhånd beklage at denne bloggen kommer til å være preget av ”tekniske temaer”.  Men det praktiske aspektet av genetikk-gransking vil snart bli et viktig verktøy for oppdrettere, eiere og trenere av løpshester.

I en tidligere blogg tok jeg opp genetisk testing av fullblodshester for det såkalte myostatin-genet, som regulerer utvikling av muskelmasse. Denne genetiske testingen kan forutsi hvordan muskulatur hesten vil utvikle, anslå framtidig løpskapasitet, og forutsi om hesten kommer til å bli best over lange eller korte distanser. Emmeline Hill fra universitetet i Dublin, Irland, skal ha hovedæren for denne utrolige oppdagelsen. Hun holdt foredrag på seminaret, og var klar og overbevisende i det hun snakket om. Emmeline Hill står bak www.equinome.com, som tar 1000 euro for å teste fullblodshester for myostatin-genet, også omtalt som ”speed-genet”.

Jeg hadde en samtale med doktor Hill, og hun fortalte at de så langt ikke har begynt å teste ut dette genet hos travhester. Men hun har samlet inn blodprøver fra en rekke topptravere for videre forskning. Forskningen hennes kan være av spesiell interesse for europeisk og australsk sulkysport, ettersom de kjører løp over flere ulike distanser, i motsetning til amerikanerne. Det å kunne forutsi hvilken distanse hesten kommer til å bli best på, vil være av stor nytte for trenerne.

James Macleod fra universitetet i Kentucky har vært en av de fremste forskerne på hestens genom, det vil si kartleggingen av hestens fulle DNA. Han holdt foredrag om den viktige teknikken kalt ”SNP genotyping”. Dette innebærer utforsking av hvordan ulike trekk er kodet i korte utsnitt av DNA´et. Pelsfarge er et eksempel på et av de første trekkene man kunne koble til et slikt DNA-utsnitt. Forskere bruker nå slike utsnitt for å undersøke bakgrunnen for genetiske sykdommer som Wobbler, osteochondrose, luftveislidelser, styltefot og krysslammelse.

En annen ny teknikk er søk etter ”mikrosatelitter”. Dette er arvede gjentagende sekvenser av DNA. Femten eller flere mikrosatelitter undersøkes og sjekkes opp mot stamtavler for å bevise arvelighet. Mikrosatelitter har også vært nyttige som ”markører” for visse genetiske sykdommer.

Forskere systematiserer rader og kolonner av små DNA-utsnitt fra ulike kromosomer i såkalte ”mikrorader”. Forskerne kan så sammenlikne DNA-mønsteret fra mikroradene for å se om hester med visse trekk eller sykdommer har liknende mønstre i sine DNA.

Annen genetisk forskning på hest ble også presentert, men var ikke utviklet nok til å kunne presenteres så detaljert. Noen forskere hevder å ha oppdaget en genetisk base for prestasjonsfaktorer som for eksempel skjelettstruktur, energiomsetning, underlaget hesten vil fungere best på og temperament. Slike genetiske tester er foreløpig ikke kommersielt tilgjengelige.

Jeg deltok på et liknende seminar for noen år siden. På den tiden fantes det ikke noen genetiske tester knyttet til hestens fremtidige prestasjonsevne. Slik forskning er nå altså i rivende utvikling. Løpsindustrien må være forberedt på å bruke den potensielle informasjonen konstruktivt.

I framtiden behøver oppdrettere kanskje ikke lenger å å ha vage teorier om avlskrysninger som beste hjelpemiddel. Oppdrettere kan få muligheten til å få fram enda bedre løpshester ved å ”matche” individer med riktig genprofiler, og samtidig sørge for at det genetiske mangfoldet opprettholdes.

Oppdrettere og eiere kan unngå å kaste bort tid og penger på å trene fram hester som genetiske tester viser at har minimale sjanser for å bli gode løpshester. Samtidig er informasjonen fra gentester sensitiv, og utfordringen blir å finne andre bruksformål for hester som ifølge gentestene ikke vil duge som løpshester.

Tenk på framtidens åringsauksjoner; En årings genetiske profil vil stå oppført i katalogen. Hvem vil bry seg om den er etter en populær hingst, linjeavlet, har x-posisjon-krysninger eller annet? Enten har åringen de genetiske fordelene –  eller ikke.

Jeg lar meg overraske av hvordan fullblodsoppdrettet praktiseres. Oppdrettere av fullblods unngår som regel linjeavl i de nærmeste fem generasjonene. Denne innstillingen har ført til at fullblodsrasen har beholdt det genetiske mangfoldet, men utviklingen av rasen har ikke gått så raskt.

Eksperter på fullblodsavl mener at fullblodsrasen er så rask som den kan bli. De virker ikke å la seg bekymre av den langsomme utviklingen av fart for rasen de senere 30 årene. For de som liker sulkysport og er vant til nye verdensrekorder opptil flere ganger per år, virker dette rart.

På seminaret ble avstamningen til mange toppgaloppører gjennomgått. Til min overraskelse hadde flere av disse ”sulkyheststamme”, altså innslag av linjeavl i nære generasjoner.

Northern Dancer var ganske innavlet sett fra fullblodsrasens ståsted, med en 4x6-krysning til hoppa Selene, linjeavl to steder med to hingster (Chaucer og Swynford) med felles mor, Canterbury Pilgrim, og fire andre tilfeller av linjeavl i femte og sjette generasjon.

Moren til Seattle Slew var linjeavlet i fjerde generasjon ved helsøstrene Striking og Busher. AP Indy, som er etter Seattle Slew, er i tillegg linjeavlet 3x5 på Something Royal, moren til sin morfar Secretariat.

Likevel påpekte ikke eksperter på fullblodsavl de helt åpenbare linjeavlsfaktorene hos disse suksessrike avlshingstene. De få med kjennskap til avl av sulkyhester som var til stede på seminaret, la straks merke til disse faktorene i stamtavlene til fullblodsmatadorene.

Om ikke lenge vil oppdrettsuksess være knyttet til genetiske mikrorader og fakta fra laboratorieanalyser. Vi må lære å bruke informasjonen på en konstrukiv og intelligent måte i våre avgjørelser knyttet til løp og avl.